Til kashmir er det knyttet ofte interessante historier. Noen av oss har for eksempel arvet en kashmirgenser fra sin bestemor – det er ikke så uvanlig. Kashmir holder sin kvalitet i mange år uten å bli ødelagd, de beholder de sterke fargene og formen. Det som er viktig er bare riktig behandling og forsiktighet.
Det gjør ingentig om du ikke har en genser arvet fra din bestemor. Du kan kjøpe en ny og begynne å skrive familiehistorie, som kan arves av dine barnebarn. Selv om kashmirgensere er dyre, er det en god investering i en høy kvalitet.
Første omtale om kashmir kommer fra mange år før Kristus. Mange mennesker, som er interessert i kashmir spør, om ordet kashmir kommer fra det gamle landet Kasmir. Det er riktig. Dette til tross for at kashmirgeiter aldri har levd der. Produksjonen av kashmir har begynt her da tekstilhandlere kom hit med dette stoffet.
Landet Kasmir finnes ikke lenger. Det er opphavet til argumentasjon mellom India og Pakistan. Det dør daglig opptil 15 mennesker i kamp. I India lages det ikke lenger kashmirklær, men herfra kommer det mange falske produkter laget av dårlig stoff, som kommer på det europeiske markedet og blir omtalt som kashmirprodukter.
Kashmir har alltid vært omtalt som noe eksklusivt, derfra kallenavnet “fiber for konger” – hos mange kjente konger og keisere var det populært med såkalte pashminer – håndvevde sjal fra kashmir.
I Europa har det vært populært med kashmir spesielt i det 18. Århundre. Det er ikke noen hemmelighet at selveste Napoleon har fått forkjærlighet av sin hemmelig elskede Josephine ved å tilføre henne såkalte pashminer.
Produksjonsprosessen av kashmirklær har gjennom mange tusenårene forbedret seg, men har på en måte vært den samme hele tiden. Tradisjon med håndarbeidet har forblitt. Skal kashmirfiber beholde sin mykhet, tåler ikke dette stoffet mye maskinarbeid. Til tross for dette bruker Kina maskineri, det kunstavles kashmirgeiter og automatiserer denne produksjonen. Et produkt fra Kina kan derfor ikke sammenlignes med håndlagde produkter fra Nepal.
